kanonisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kanonisasjonen, kanonisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanonisasjonen
ubestemt form flertall
kanonisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanonisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin canonizatio (genitiv canonizationis), verbalsubstantiv
til canonizo; se kanonisere
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske eller ortodokse
forhold
det å kanonisere, erklære for helgen, eller bli kanonisert
; kanonisering