Det Norske Akademis Ordbok

kanonikat

kanonikat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kanonikatet, kanonikater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kanonikatet
ubestemt form flertall
kanonikater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanonika:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin canonicatus, til canonicus 'kannik'; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 stilling som kannik