kanonikat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kanonikatet, kanonikater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kanonikatet
ubestemt form flertall
kanonikater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanonika:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
stilling som kannik