Det Norske Akademis Ordbok

kano

kano 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kanoen, kanoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanoen
ubestemt form flertall
kanoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´no]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via spansk canoa, fra urbefolkningspråket taino
BETYDNING OG BRUK
primitiv båt, uthulet av en trestamme
lettbygd, smal og åpen båt drevet frem med en enkeltbladet åre
 | til forskjell fra kajakk
EKSEMPEL
  • padle kano