kano
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kanoen, kanoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanoen
ubestemt form flertall
kanoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´no]
ETYMOLOGI
via spansk canoa, fra urbefolkningspråket taino
BETYDNING OG BRUK
1
primitiv båt, uthulet av en trestamme
2
lettbygd, smal og åpen båt drevet frem med en enkeltbladet
åre
| til forskjell fra kajakk
EKSEMPEL
-
padle kano