Det Norske Akademis Ordbok

kajakk

kajakk 
substantiv
BØYNINGen; kajakken, kajakker
UTTALE[kai´ak]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra grønlandsk
BETYDNING OG BRUK
lang, smal båt (opprinnelig bygd av (tre)ribber overtrukket med selskinn, senere med duk) for én person padlet med en tobladet åre
; lignende båt av finer eller glassfiberplast (også med plass til to eller flere personer)
SITATER
  • kajakker til sælhundefangst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 333)
  • han sleper kajakken etter endt ferd opp på landet
     (Dag Solstad 25. september-plassen 223 1974)
idrettsgrenen kajakkpadling
SITAT
  • Egil Søby er olympisk mester i kajakk fra 1968
     (Aftenposten 25.11.2015/35)