kanindisiplin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kanin
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
streng disiplin
; full lojalitet
SITAT
-
det var på den tid det var partidisiplin [i Arbeiderpartiet], «kanindisiplin» logrer ertekroken Willoch(Aftenposten 27.12.1989/8)