kanaanitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kanaanitten, kanaanitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanaanitten
ubestemt form flertall
kanaanitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanani´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av stedsnavnet Kanaan, gammeltestamentlig navn
på landet mellom Jordanelven/Dødehavet og Middelhavet
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
i århundrer var vår eneste kunnskapskilde om kanaanittene Bibelen