kanaaneer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kanaaneeren, kanaaneere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanaaneeren
ubestemt form flertall
kanaaneere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanane:´ər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Kanaanäer, etter latin Chananaeus, gresk kananaios, til stedsnavnet Kanaan; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som hører til en av de semittiskspråklige stammer
som før jødenes tid bodde i Kanaan, gammeltestamentlig navn på landet
mellom Jordanelven/Dødehavet og Middelhavet
SITATER
-
da israelittene … ble sterkere, satte de kanaaneerne til å gjøre tvangsarbeid i stedet for å drive dem ut(Jos 17,13)
-
uorganiserte stammer [av israelitter] ville bli et lett bytte for godt væpnede kanaaneere(Kirke og Kultur 1976/526)