kamptid
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
periode da man kjemper (for saker, for anerkjennelse)
; tid med (store) åndskamper
; kampfylt tid
SITATER
-
hans kamptid [er] forbi
-
syttiaarene [hadde] for mig været en brydningernes tid og ottiaarene en kamptid
-
trods al stilløshet og unatur … var [Victoriatiden] dog en fremgangstid, en gjæringstid og en kamptid(A-magasinet 19.05.1927/11)
-
tiden som middelskolegutt blir for Johan en fysisk og psykisk vekstperiode, men den kjennes også som en ganske brutal kamptid
-
Gina Krog delte livet sitt inn i tre faser: danse-på-ball-tiden, husmor- og lærerinnetiden og kamptiden, som begynte i 1880. Da sa hun opp lærerinnejobben ved Frøken Sylows pikeskole og viet seg til å skrive artikler om kvinnesak i dagsavisene(Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 41)