Det Norske Akademis Ordbok

kampplass

kampplass 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
plass, område eller arena hvor det kjempes
 | jf. valplass, krigsskueplass
SITATER
  • [han] levet nu som rentenist og lykkelig egtemand langt borte fra den røde ligas kamppladser
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 53)
  • i dagsrandens første skjær, sager tiuren hver vårmorgen over de gamle kampplassene
     (Carl Vestaberg Rev 7 1929)
  • Confessiones er historien om et hjerte og dets bølgende hav, om affectus, dvs. «vilje og følelser» som blir fremstilt som en kampplass
     (Trond Berg Eriksen Augustin 164 2000)
  • en gruppe danske prester … er i ferd med å gjøre Folkekirken, som den danske statskirken kalles, til en politisk kampplass
     (NTBtekst 05.09.2009)