kammermusiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til kammermusikk og musiker
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre eller utenlandske forhold
musiker i en fyrstes (eller stormanns) tjeneste (ofte
tildelt som tittel, uten særlige plikter eller rettigheter)
2
musikk
musiker som spiller eller er spesielt dyktig til å spille
i små ensembler
SITATER
-
en fortreffelig eksekutør, baade som konsertsolist og som kammermusiker(Nationen 1930/262/2/7)
-
han [satset] på et enda større prosjekt, 13 rytmemusikere + 7 kammermusikere