Det Norske Akademis Ordbok

kamme

kamme 
verb
BØYNINGkammet, kammet, kamming
UTTALE[ka`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kam
BETYDNING OG BRUK
SITATER
  • Børson børstet mel av klærne, kammet op haaret, snøt sig i lommetørklæ og kremtet storkar
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 16 1920)
  • [hun] holdt paa at kamme sig
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 1 1923)
  • haaret skal være børstet, kammet og tilsat en tanke haarvand
     (A-magasinet 14.04.1927/15)
  • håret var for en gangs skyld kammet glatt og tett inntil hodet
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
UTTRYKK
kamme inn
innkassere
  • ingen … maktet med sine systemer å kamme inn … storgevinsten
     (Dagbladet 1979/268/15/1)