Det Norske Akademis Ordbok

kamillete

kamillete 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
te fremstilt av tørkede blomsterkurver av kamille, i folkemedisin især brukt som svettedrivende, urindrivende og søvndyssende middel
SITAT
  • hun tente lys, kokte seg en kopp kamillete, satte seg i den store ørelappstolen i rød fløyel og leste rolig
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)