kamille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kamillen, kamiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kamillen
ubestemt form flertall
kamiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kami`l:ə]
ETYMOLOGI
via tysk Kamille fra middelalderlatin camomilla, fra gresk khamaimelon, grunnbetydning 'jordeple', etter blomstens eplelignende duft
BETYDNING OG BRUK
botanikk
ettårig plante i kurvplantefamilien med findelte blad,
gule skivekroner og hvite randkroner
| vitenskapelig navn Matricaria recutita