kamelott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kamelotten, kamelotter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kamelotten
ubestemt form flertall
kamelotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamelå´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk camelot, tidlig tolket som 'garn av kamelhår' og etymologisk knyttet til kamel, men av uviss opprinnelse, muligens fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
især tekstil
fint stoff, ofte vevet av kamgarn av angoraull (eller
av ull og silke eller ull, bomull og lin)
SITAT
-
[Sivert] la de ublegede bomuldslærreder i samme hylde som de sorte kamelotter(Amalie Skram Samlede Værker II 291)