kalosjere
verb
MODERAT BOKMÅLkalosjerte, kalosjert, kalosjering 
preteritum
kalosjerte
perfektum partisipp
kalosjert
verbalsubstantiv
kalosjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalåʃe:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av kalosje;
se også kalosjering
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag, mest i perfektum partisipp
skjære overlær til som kalosje
; gi kalosjering
EKSEMPEL
-
kalosjerte støvler