kalkun
substantiv
UTTALE[kalku:´n]
ETYMOLOGI
fra nedertysk kalkun, nederlandsk kalkoen; opprinnelig
forkortelse for nedertysk kalkūnsche
höner (flertall) 'høner fra byen Calicut
(nå Kozhikode) i India' eller nederlandsk kalikoensche haan 'hane fra
byen Calicut, nå Kozhikode) i India'; betegnelsen
viser til at en by som fra 1500-tallet var Indias mest kjente handelssted,
og at man knyttet denne nordamerikanske fuglearten til byen, beror
trolig på at Amerika i eldre tid feilaktig ble oppfattet som en del
av India; i denne betydningen etter amerikansk-engelsk (slang) turkey 'kalkun' i samme (overførte) betydning; se også kalkunsk
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
stor (opprinnelig amerikansk) hønsefugl med vifteformet
hale, bronsefargede vinger og blå og røde farger på hode og hals som
er fjærløse
| vitenskapelig navn Meleagris gallopavo
SITAT
-
de eneste levende vesener som var å se var noen ender og høns og flokker med kalkuner som spradet rundt på gårdsplassene
2
kalkun som næringsmiddel
; kalkunkjøtt
EKSEMPEL
-
ha kalkun til julemiddagen
SITATER
-
Henning kommer inn med kalkunen, setter den på bordet og begynner å skjære den opp
-
jeg strakk armen etter sausenebbet og helte litt over kalkunen(Elin Rise Luremus LBK 2011)
3
overført
film eller teaterstykke som er en total fiasko
SITATER
-
mens middelmådige filmer flyr på autopilot, kræsjlander kalkunene på ytterst originale måter
-
prøver du å si at vi spiller inn … en kalkun?| her om musikkinnspilling