Det Norske Akademis Ordbok

kalking

kalking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kalkingen, kalkinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalkingen
ubestemt form flertall
kalkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`lkiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTkalkning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kalke, avledet med suffikset -ing, -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kalke(s)
SITAT
  • kalking i vassdrag der gamle, gode fiskestammer er i ferd med å gå til grunne
     (Aftenposten 1985/83/64/3)
2 
håndverk
 lag av påstrøket kalk
; kalkpuss