kali substantiv BØYNINGen / et; kalien / kaliet genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et bestemt form entall kalien / kaliet UTTALE[ka:´li] ETYMOLOGI fra tysk Kali, fra arabisk; jf. alkali BETYDNING OG BRUK kjemi, som førsteledd i sammensetninger som betegner forbindelser kalium | jf. natron, alkali EKSEMPEL kaligjødsel, kalilut
