natron
substantiv
UTTALE[na:´tron]
ETYMOLOGI
trolig påvirket av engelsk og fransk natron, tysk Natron, via spansk natrón, fra arabisk, fra gresk nitron 'natriumkarbonat'
BETYDNING OG BRUK
2
(betegnelse for) natrium i natriumforbindelser, f.eks. natronsalpeter, natronlut