almanakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; almanakken, almanakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
almanakken
ubestemt form flertall
almanakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[almana´k:]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin almanac, almanach, fra arabisk, av
uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
kalenderbok over årets dager, helligdager og fester, med
astronomiske o.a. opplysninger
| jf. kalender
SITATER
-
jeg fisket fram dagboka – en almanakk, med ni linjer på hverdagene og fire linjer på lørdag og søndag(Marita Liabø Mafia LBK 2004)
-
moren satt … og skrev noe i den røde almanakken sin(Lars Saabye Christensen Magnet 653 2015)
2
utgivelse med tabellarisk innhold, statistikk o.l.