Det Norske Akademis Ordbok

almanakk

almanakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; almanakken, almanakker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
almanakken
ubestemt form flertall
almanakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[almana´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin almanac, almanach, fra arabisk, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
kalenderbok over årets dager, helligdager og fester, med astronomiske o.a. opplysninger
 | jf. kalender
SITATER
  • jeg fisket fram dagboka – en almanakk, med ni linjer på hverdagene og fire linjer på lørdag og søndag
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • moren satt … og skrev noe i den røde almanakken sin
     (Lars Saabye Christensen Magnet 653 2015)
utgivelse med tabellarisk innhold, statistikk o.l.