kalender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalenderen, kalendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalenderen
ubestemt form flertall
kalendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kale´ndər]
ETYMOLOGI
via tysk Kalender, fra senlatin calendarium,
avledet av latin calendae 'første dag i måneden'; jf. kalendarium
BETYDNING OG BRUK
1
fortegnelse over måneder, uker og dager i et bestemt år
(med opplysninger om himmellegemenes gang, helligdager o.l.)
EKSEMPEL
-
krysse av i kalenderen
SITATER
-
en kalender der årets minnedager var innringet med rødt
-
jeg klarer ikke å la være å se på kalenderen med naken dame. Fräulein Juni, står det
-
han går til kalenderen og river av dagens blad. Onsdag 19, står det under(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
lørdagen opprant med strålende høstvær og temperatur på femten grader, på tross av at kalenderen viste november(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1
program, applikasjon eller (liten) bok til å holde rede
på tidfestede avtaler, gjøremål, begivenheter
| jf. syvende sans
EKSEMPEL
-
i kalenderen i Outlook
SITAT
-
det var nå blitt november, men familien [til sjakkspilleren Magnus Carlsen] hadde flere turneringer i kalenderen(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2
tidsregning (i år, måneder, dager), fastsatt etter astronomiske
iakttagelser
UTTRYKK
den julianske kalender
tidsregning innført av Julius Cæsar i år 45 f.Kr. (med
normalår på 365 dager og skuddår hvert fjerde år)
den gregorianske kalender
tidsregning (nå i bruk de fleste steder) innført av pave
Gregor XIII i 1582 (i Danmark-Norge i 1700)
3
bare i sammensetninger
jevnlig, mest årlig utgitt fortegnelse