kalender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalenderen, kalendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalenderen
ubestemt form flertall
kalendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kale´ndər]
ETYMOLOGI
via persisk, fra arabisk til en betegnelse for sufi-gruppering (etter grunnleggeren Qalandar
Yusuf al-Andalusi) og på befolkningsgruppe nord i Pakistan
BETYDNING OG BRUK