Det Norske Akademis Ordbok

kaleidoskop

kaleidoskop 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kaleidoskopet, kaleidoskoper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kaleidoskopet
ubestemt form flertall
kaleidoskoper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalæidosko:´p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk kaleidoscope, dannet til gresk kalos 'vakker', eidos 'utseende, form' og -skop
BETYDNING OG BRUK
1 
kikkertlignende apparat (oppfunnet på 1800-tallet av den britiske fysiker Sir David Brewster (1781–1868), nå mest brukt som leketøy) med speilarrangement hvor mangefargede (glass)biter synes å danne forskjellige symmetriske mønstre etter som man dreier på det
; glassarrangement som gir lignende effekt
SITATER
  • lyset gjennom glassmalerienes kaleidoskop
     (Jan Kjærstad Speil 180 1982)
  • han så henne ikke tydelig lenger, men spaltet og konturfattig som i et fettet kaleidoskop
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 170 1997)
2 
overført
 begivenhet, fortelling, forestilling e.l. som er meget variert eller fargerik