Det Norske Akademis Ordbok

kalas

kalas 
substantiv
BØYNINGet; kalaset, kalas eller kalaser
UTTALE[kala:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kalas, av eldre dansk kollats, via tysk Kollatz, fra latin collatio (genitiv collationis), verbalsubstantiv til conferre 'bære sammen, bringe sammen, samle', med henspilling på at man brakte sammen bidragene til festen, dvs. at det opprinnelig dreide seg om et spleiselag; jf. kollas, kollasjon
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 (lystig) fest, selskap
; (flott, overdådig) gjestebud
 | jf. målkalas
SITATER
  • stort kalas inat, hr. major, i anledning af forfremmelserne i brigaden
     (Jonas Lie Lindelin 161 1897)
  • eskimoerne flaaede [dyrene] og holdt grand kalas paa de døde skrotte
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 516 1903)
  • imorgen skal han i kalas
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 26 1923)
  • overført
     
    småfolk må være med og betale gildet for de stores kalas i jobbetiden
     (1ste Mai 1930/156/3/2)
  • det [er] sommerfest på brygga til Trine og Tobias. Det siste skikkelige kalaset med alle folka
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)