Det Norske Akademis Ordbok

kalander

kalander 
substantiv
BØYNINGen; kalanderen, kalandere
UTTALE[kala´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk calandre, muligens fra gresk kylindros 'sylinder'; jf. sylinder
BETYDNING OG BRUK
maskin (med valser) til å presse eller glatte papir eller tøy
; glittemaskin
SITAT