Det Norske Akademis Ordbok

kala

kala 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kalaen, kalaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalaen
ubestemt form flertall
kalaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´la]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin calla, plantenavn hos den romerske forfatteren Plinius den eldre (23 eller 24–79)
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 plante i slekten kala
 | jf. stuekala
SITATER
  • det hørte til en kala i midten av kransen
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 86 1936)
  • døden er grim, den er redsel og uhygge, lukt av krysantemer, hvite liljer og kala
     (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 196 1988)
2 
botanikk
 slekt i myrkonglefamilien av planter med en gulgrønn, kolbeformet blomsterstand omgitt av et stort, trompetformet hylsterblad
 | vitenskapelig navn Zantedeschia
3 
muntlig
 myrkongle
SITAT
  • blanke, saftiggrønne blade av den vilde kala
     (Sigrid Undset Jenny 146 1911)