kakke verb BØYNINGkakket, kakket, kakking preteritum kakket perfektum partisipp kakket verbalsubstantiv kakking UTTALE[ka`k:ə] ETYMOLOGI via middelnedertysk kacken, nederlandsk kakken, fra latin cacāre 'ha avføring'; trolig lydord; jf. også svensk kacka, dansk kakke, tysk kakken, engelsk cack BETYDNING OG BRUK dialektalt ha avføring ; skite | jf. kakkhus
