kakke
verb
MODERAT BOKMÅLkakket, kakket, kakking 
preteritum
kakket
perfektum partisipp
kakket
verbalsubstantiv
kakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`k:ə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kacken, nederlandsk kakken, fra latin cacāre 'ha avføring'; trolig lydord; jf. også svensk kacka, dansk kakke, tysk kakken, engelsk cack