Det Norske Akademis Ordbok

kaik

kaik 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kaiken, kaiker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaiken
ubestemt form flertall
kaiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaik]Uttale-veiledning
VARIANTkaike
ETYMOLOGI
fra tyrkisk kayık
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, især om forhold på Bosporos
 lett og smalt, ofte spissgattet fartøy i form av robåt, av og til utformet som mindre skute (med én mast), i nyere tid eventuelt med motor
SITATER
  • nu og da gled en mørk kaik hemmelighedsfuld forbi os, ligesaa stum og rolig som de stakkels kvinder, der sad tilslørede i den
     (John Paulsen Sjødronningen 22 1876)
  • Inés gik foran og straks efter sad de i kaiken, som roedes af en ung tyrk med turban på hodet og aabent skjortebryst
     (Amalie Skram Samlede Værker I 152)
  • Sverre Riisnæs var med en kaike, et motordrevet fartøy av skonnerttypen
     (Sverre Rødder Min ære er troskap 134 1990)
     | jf. skonnert
  • vi hører ulet fra et dampskip, og en motorbåt starter opp like utenfor. Det er kaiken som skal ut til rutebåten for å levere post
     (Sigbjørn Hølmebakk Liljer i snøen 161 1992)