jypling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jyplingen, jyplinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jyplingen
ubestemt form flertall
jyplinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy`pliŋ]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt jopp 'tosk; forfengelig narr; forfengelig liten gutt (i
kjærlig tiltale)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest nedsettende
ung, uerfaren (og innbilsk) fyr
| jf. grønnskolling
SITATER
-
den unge jypling
-
denne juplingen! … denne skidtungen!
-
nu skulde denne jyplingen ogsaa gaa og grine af det!
-
[avisen] Dagningen hadde skaffa seg en surmaga jypling til å skrive om Lillehammers stolthets bedrifter
-
kan vi ikke heller gå rett opp i studio? spurte jyplingen