Det Norske Akademis Ordbok

jyde

jyde 
substantiv
BØYNINGen; jyden, jyder
UTTALE[jy:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form jyde, av gammeldansk iutæ, tilsvarer norrønt jótar (flertall); jf. jute
BETYDNING OG BRUK
1 
person som kommer fra og/eller er innbygger av Jylland
SITAT
  • jydens – «provinsianerens» – tragedie i Kjøbenhavn hvor det snakkes et språk han kanskje forstår, men ikke kan benytte, er idag den samme som bondestudenten i mange herrens år opplevde i Oslo
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 62 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
UTTRYKK
vi er alle jyder for Vårherre
 (fra fortellingen Den jydske Kavalleer av dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785), hvor jydene blir fremstilt som naive, i tråd med en tradisjonell dansk oppfatning; trolig omdannelse av et tidligere norsk uttrykk vi er alle klokkere for Vårherre)
foreldet
 for Gud stiller vi alle likt, uten forrang
2 
foreldet, mest nedsettende
 danske
SITAT
3 
sjelden
 jysk hest
SITAT
  • et sveis af svøben over jydens ryg lod slæden idag med et ryk fare videre
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 238)