justiseri
substantiv
BØYNINGet; justiseriet, justiserier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
justiseriet
ubestemt form flertall
justiserier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[justisəri:´]
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
spissfindig, formalistisk bruk av loven
; juristeri
SITAT
-
det har haglet med utredninger og justiseri, og etter hvert synes det som om mange har tapt sakens opprinnelige konturer av syne(Arbeiderbladet 1970/272/9/6)