junke
verb
MODERAT BOKMÅLjunket, junket, junking 
preteritum
junket
perfektum partisipp
junket
verbalsubstantiv
junking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒø`ŋkə]
ETYMOLOGI
avledet av junk
BETYDNING OG BRUK
slang
være sprøytenarkoman
; ta inn (hard) narkotika ved hjelp av sprøyte
SITATER
-
så du har junka sjæl, sier du. Får se på armen(Dagbladet 1970/146/18/4)
-
jeg «junker» ikke for å ruse meg, men for å stoppe smertene(Dagbladet 1987/8/9/3)
-
det var kveld da vi kom, og vi skulle junke
-
Animal kunne godt tenkt seg en sneip sjæl. Nei, heller dette enn å junke eller drekke seg ihjel
-
Ivar hadde junka opp alt