Det Norske Akademis Ordbok

junk

junk 
substantiv
UTTALE[dʒøŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk junk
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 skrap
; skrot
; skitt
SITAT
  • juks, blåste han, [platen] Abbey Road er reinspikka junk
     (Lars Saabye Christensen Beatles 388 1984)
2 
slang
 narkotisk stoff (især heroin)
SITATER
  • hun har begynt med junk, og faren har kastet henne ut
     (Elin Brodin Maskedans 30 1987)
  • da får man pushe hasj. Ikke junk, bare hasj. Snill gutt. Man har sin moral i behold
     (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 73 1983)
2.1 
metonymisk
 omsetning og bruk av narkotiske stoffer
SITATER
  • vold og junk
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 95 1980)
  • moderne betongfengsler og junk
     (Arbeiderbladet 1982/20/13/5)