Det Norske Akademis Ordbok

jugle

jugle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjuglet, juglet, jugling
preteritum
juglet
perfektum partisipp
juglet
verbalsubstantiv
jugling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju`glə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk juggle, fra latin joculari, samme ord som sjonglere
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 lyve (sammen) for moro skyld
; våse
SITAT
1.1 
sjelden
 gjøre narrestreker
2 
refleksivt
 
jugle seg
 muntlig
 stase seg ut på en smakløs måte
EKSEMPEL
  • jugle seg til
SITATER
  • [hun er] juglet ut med trangt korset og høie hæler
     (Knut Hamsun Artikler 208 1939)
  • med det grisne firlefanseriet vil jeg ikke jugle mig ud
     (Amalie Pettersen Pettersens 133 1911)