jubler
substantiv
BØYNINGen; jubleren, jublere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jubleren
ubestemt form flertall
jublere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:`blər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
glad, optimistisk person
; solskinnsmenneske
SITAT
-
unge jublere, som synes at jorden er herlig, tilværelsen vidunderlig, selv om det er trangt om tiøringen