jubileren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jubile:´r(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til jubilere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å jubilere
; høyrøstet, støyende festing
SITAT
-
om kvælden … hørte han hyl og skraal og fuld jubileren oppe i logisboden