Det Norske Akademis Ordbok

jubilere

Likt stavede oppslagsord
jubilere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjubilerte, jubilert, jubilering
preteritum
jubilerte
perfektum partisipp
jubilert
verbalsubstantiv
jubilering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jubile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk jubilieren, fra latin jubilare; jf. juble
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 juble
; triumfere
SITAT
2 
foreldet
 glede seg
; feste høyrøstet, støyende
SITAT
  • der [er] jo … noget vist storartet, eller paa klassisk: guddommeligt, ved at være gal, hvad enten man er det paa jubilerende eller paa kvinkelerende maade
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 411 (1917))