jubelgutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd jubel-
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(ung) gutt eller mann som har hatt stor suksess og møtes,
omtales med (jublende) begeistring
SITATER
-
vårens jubelgutter i norsk fotball(Dagbladet 1970/118/8/5)
-
jubelgutta, sjefen sjøl, far i stua, Einar Rose og trioen hans