Det Norske Akademis Ordbok

jordånd

jordånd 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
ånd som hører til på jorden
; menneskelig, jordisk ånd
 | jf. luftånd
SITATER
  • ha, kan en taaget jordaand sig hæve til englens syn?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 51)
  • burde vi ikke selv ha steget ned og tatt verdensbyrden på oss? – Sånn taler en jordånd, sa engelen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 118 1989)
2 
mytologi
 ånd, vette som tenkes å holde til i jorden
; gnom
 | jf. landvette
SITATER
  • søke etter jordåndens innerste hemmelighet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 96 1949)
  • den groteske jordånden
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 216 1997)
     | om halvmennesket Caliban i Shakespeares «Stormen»