jolle verb BØYNINGjollet, jollet, jolling preteritum jollet perfektum partisipp jollet verbalsubstantiv jolling UTTALE[jå`l:ə] ETYMOLOGI avledet av norrønt joll 'slarv, prat', lydord BETYDNING OG BRUK dialektalt snakke, prate (i vei, i munnen på noen eller hverandre) SITAT kroppene jollet sig til ro og [sov] i fire timer (Ejlert Bjerke Demon 119 1921)
