joje
verb
BØYNINGjojet, jojet, jojing 
preteritum
jojet
perfektum partisipp
jojet
verbalsubstantiv
jojing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[joi`ə]
ETYMOLOGI
avledet av jojo
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
leke, trikse med jojo
SITAT
-
plutselig hadde alle en jo-jo, og dermed var det gjort. Alle «jojer»(Østlendingen 01.09.1994/28)