Det Norske Akademis Ordbok

jojo

jojo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jojoen, jojoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jojoen
ubestemt form flertall
jojoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo`j:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk yo-yo, appellativisert merkevarenavn, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
leketøy som består av to skiver av tre, plast e.l., forbundet med en kort akse, opphengt i en lang snor, og som man (ved å holde ytterst i snoren og nappe jevnt) kan få til å rotere opp og ned langs snoren
SITATER
  • hun hadde med sig en yo yo til Stein
     (Gunnar Larsen I sommer 31 1932)
  • yoyo’ens triumf
     (A-magasinet 25.02.1933/11)
  • opp og ned. Ned og opp. Som en jojo i en snor, spinnende omkring sin egen akse fra svimlende høyder til kvelende dyp styrt av en forrykt pekefinger
     (Knut Faldbakken Bad boy 85 1988)
     | om skiftende situasjon
  • i tenårene hadde vekten svingt som en jojo
     (Finn Skårderud Uro 369 1998)
  • [NN] ga oss en feiende taktfast demonstrasjon av sin ungdoms hobby: å spille jo-jo. Også her hadde han et norsk mesterskap
     (Aftenposten 06.02.2008/14)