joik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; joiken, joiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
joiken
ubestemt form flertall
joiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jåik]
ETYMOLOGI
jf. joike
BETYDNING OG BRUK
i samisk kultur
tradisjonell, resitasjonsaktig sang med spesiell stemmebruksteknikk,
bygget på korte formler, ofte i femtoneskala
; det å joike
; joiking
SITATER
-
lappen gir i sin joik uttrykk for sin stemning(Morgenbladet 1924/138/3/4)
-
han sang nok ingen joiker for henne
-
ekstranummeret gjorde de kort og presist, trommen og joiken stoppet på likt, på det høyeste punktet
-
joiken var samenes sannhet(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
-
[Isak Saba] en av de første til å samle inn, tonesette og formidle joik til et norskspråklig publikum(Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 21 2021)
-
utrolig nok har også en del samiske miljøer forsøkt å stilne joiken(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 90 2021)