jibbing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til jibbe
BETYDNING OG BRUK
idrett
frikjøring på ski hvor man kjører på andre overflater
enn snø (f.eks. metallrekkverk (rails), bokser, benker, murkanter,
vegger, steiner og trestokker)
| jf. twintip
SITAT
-
jibbing handler om å ha det gøy i bakken(aftenposten.no 24.01.2012)