jibbe
verb
MODERAT BOKMÅLjibbet, jibbet, jibbing 
preteritum
jibbet
perfektum partisipp
jibbet
verbalsubstantiv
jibbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`b:ə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk gijpen, engelsk jib 'skifte, flytte over, svinge ut'
BETYDNING OG BRUK
1
seiling, under seilas med vinden aktenfra
la et seil svinge over fra den ene siden til den andre
(når vind- eller kursforandring gjør det nødvendig)
SITATER
-
støttetalje var satt på bommen, forat [seilet] ikke skulde jibbe når fartøiet tok skjær
-
vi øver på å jibbe ut fjorden, det vil si at vi slår når vinden kommer bakfra(Aftenposten 04.08.1999/50)
1.1
overført, dialektalt
vagge
SITAT
-
[Gammel-Andrew] jibbet fort ut med bøtten i næven
2
teknikk, om kran
svinge, kunne svinges ut og bære (så eller så langt fra
støttepunktet)
| jf. jibbkran
3
idrett
kjøre fristil på ski over objekter som ikke er laget av
snø
| jf. jibbing
SITATER
-
de norske snøbrett-kjørerne var best til både å jibbe og underholde under den nordiske landskampen i Hafjell lørdag(Gudbrandsdølen Dagningen 19.12.2005)
-
slopestyleløypa inneholdt to store hopp, tre rails og en bil kjørerne kunne jibbe på(Laagendalsposten 09.01.2006)