Det Norske Akademis Ordbok

geip

geip 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; geipen / geipet, geiper
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
geipen / geipet
ubestemt form flertall
geiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæip]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til geipe
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 furten mine laget med munnen
SITATER
  • [det kom] et jeb eller drag paa læben
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 137 1892)
  • jf.
     
    dette pudede tomme enfolds-gæp i mundvigen
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 149 1899)
  • det er ikke noget «point», sa han med en gjeip
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 89 1917)
  • [Ulf] brettet munden til enslags gjeip
     (Sigrid Undset Husfrue 451 1921)
  • hans mund stod i en gjeip
     (Knut Hamsun Landstrykere I 306 1927)
  • Monas munn krøller seg nedover i en sur geip
     (Line Baugstø Evil grandma 51 2024)
UTTRYKK
henge med geipen
være sur
; furte
  • [de] hang med gjeipen og bar sig
     (Knut Hamsun August II 5 1930)
  • vi [bør] være sånn at folk husker oss og blir i godt humør, ikke henger med geipen
     (Arne Berggren Stillemannen 65 1992)
  • av og til fikk vi henne til å flire. Men geipen hang sånn passe på henne
     (Jon Ewo Når en mann parkerer hjertet sitt og griner 42 1997)
dra på geipen
gjøre en grimase (for å uttrykke forakt eller (som) for å begynne å gråte)
2 
hånlig bemerkning, omtale
SITATER
  • [avisen har] ikke kunnet nekte sig en tåpelig geip til Trustkontrollens kunngjørelse
     (Dagbladet 1931/231/10/6)
  • Troilus og Cressida kunde med rette kalles: et eneste stort gjeip!
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 56 1939)