geipe
verb
MODERAT BOKMÅLgeipet / geipte, geipet / geipt, geiping 
preteritum
geipet / geipte
perfektum partisipp
geipet / geipt
verbalsubstantiv
geiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæi`pə]
ETYMOLOGI
av norrønt geipa
BETYDNING OG BRUK
1
(som reaksjon på noe) fortrekke munnen, gjøre grimase
(for å erte, håne, vise misnøye)
EKSEMPEL
-
han sa æda bæda og geipet til oss
SITATER
-
de gjeipte lønlig, naar han fik tilslaget paa et gammelt, morkent skap
-
soldatene gjorde mine og geipet etter ham, så noen av de omstående måtte le
-
dragestilen … var en arkitektur i tre, med åpne glassverandaer, dyprøde vegger og geipende dragehoder
-
det kjentes godt å geipe til speilbildet: være frekk, men ikke horete. Selvsikker, men ikke billig
-
nettopp da han geipet til sin kompis(Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 89 2015)| i «Ikke hør på Ludvigsen»
-
jeg geiper til henne og kaster siste rest av muffinsen min i trynet hennes(Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 142 2021)
UTTRYKK
geipe etter
geipe til en etter at vedkommende har snudd ryggen til
-
et par av fyrene gjepte efter ham(Aftenposten 1932/608/1/5)
geipe til/av
gjøre narr av
; ironisere over
-
han elsker å geipe til alt og alle
-
han mjauede som om han jeipede af os
2
gjøre grimaser
; rekke tunge
SITAT
-
være barnslig, geipe og vise fingeren