jentunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`ntoŋə]
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
liten jente
| jf. unge
EKSEMPEL
-
hun er jo bare jentungen!
SITATER
-
halvvoksne jentunger
-
den uskikkelige jentungen
-
[Ronsard] elsker to jentunger, én lubben og rund og én slank og mager
-
i tankene befinner hun seg antagelig i gatene der hun løp som jentunge