jask
substantiv
BØYNINGen; jasken, jasker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jasken
ubestemt form flertall
jasker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jask]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt jask 'en som er sen i arbeidet sitt';
jf. dansk jaske 'være uordentlig'; se jaske
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
fjott
; stakkar
2
dialektalt
person som stadig skifter mening
3
dialektalt
jålete person
; jåle