jase
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jasen, jaser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jasen
ubestemt form flertall
jaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:`sə]
ETYMOLOGI
av norrønt hjasi 'hare'; jf. svensk jösse 'hare'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, jakt