Det Norske Akademis Ordbok

anapest

anapest 
substantiv
BØYNINGen; anapesten, anapester
UTTALE[anape´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anapaestus, fra gresk anapaistos, substantivert adjektiv, grunnbetydning 'slått tilbake', dvs. 'omvendt (daktyl)'
BETYDNING OG BRUK
metrikk, i klassisk diktning på gresk eller latin
 versefot som består av to korte stavelser fulgt av én lang
metrikk, i germanskspråklig diktning
 versefot som består av to trykklette stavelser fulgt av én trykktung
SITATER
  • jeg innrømmer villig at alt dette med trochéer og anapester lett løper litt i surr for mig, som så mange andre lærdommer fra middelskolen og artium
     (A-magasinet 15.02.1930/7 Gunnar Reiss-Andersen)
  • Wildenvey er motstander av navneforandring [fra Fredriksvern til Stavern], blant annet fordi han foretrekker anapesten fremfor jamben. Fredriksvern er en anapest, men Stavern risikerer å bli uttalt som en troké
     (Tom Lotherington Wildenvey 237 1993)
  • jf.
     
    så ringte det igjen – en tydelig anapest: kort, kort, – lang
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 40 1952)
metrikk
 vers, diktning i anapestisk versemål
SITAT